Gjellesykdom

Gjellesykdom

I sjøvannsfasen representerer gjellesykdom hos laks en alvorlig tapsfaktor for norsk oppdrettsnæring med årvisse sykdomsutbrudd. 2011 var intet unntak med problemer flere steder langs kysten.

Utbrudd av kronisk gjellebetennelse opptrer gjerne om høsten langs store deler av kysten. I tillegg til redusert tilvekst og velferd hos oppdrettslaksen er dødeligheten ofte fra 10 til 20%. VESO har vært i kontakt med Duncan Colquhoun, Veterinærinstituttet, som kan bekrefte flere tilfeller av gjellesykdom. Veterinærinstituttet ønsker i et nyoppstartet toårig prosjekt, finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), å avdekke noen av årsakene til gjellesykdom.

Nytt gjelleprosjekt ved Veterinærinstituttet

Gjellene hos fisk er i direkte kontakt med omgivelsene og ikke like beskyttet som lungene hos landdyr. Takket være en komplisert oppbygning som gir en enorm overflate og et motstrømssystem mellom blod og vann sørger de for effektiv gassutveksling. Dette skjer over et tynt lag med epitelceller som separerer fiskens blodbane fra miljøet rundt. En hovedutfordring ved de omfattende gjelleproblemene som opptrer i sjøvannsfasen er at det sjelden er en enkel og kjent årsak, og dynamikken mellom vert, agens og miljø er kompleks.

Prosjektet ved Veterinærinstituttet blir todelt med både laboratorieundersøkelser av affiserte gjeller og smitteforsøk gjennomført ved VESO Vikan. Målet er å belyse rollen til blant annet Branchiomonas cysticola, Desmozoon lepeoptherii og Piscichlamydia salmonis som er satt i forbindelse med gjellesykdom.

For mer informasjon gå til Veterinærinstituttets prosjektsider

Foto: Mona Gjessing, Veterinærinstituttet

Vår nettside bruker cookies hovedsaklig for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette, eller finn ut hvordan du kan håndtere cookies på dine enheter. Lese mer om vår bruk av cookies
 X